Opphavsrett

Opphavsrett er betegnelsen p� den enerett skaperen av et litter�rt, vitenskapelig eller kunstnerisk verk har til � forf�ye over verket ved � fremstille eksemplarer av det og gj�re verket tilgjengelig for allmennheten, jf. lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til �ndsverk m.v. (�ndsverkloven). Forutsetningen for opphavsrettsvernet er at verket p� gjenstandsplanet fremst�r som resultat av en original og individuelt preget �ndsvirksomhet fra opphavsmannens side, h�nd og �nd. Opphavsretten oppst�r ved selve frembringelsen, og det er ingen krav til registrering eller lignende.

Opphavsrettsvernet omfatter ikke bare verket i opprinnelig form, men ogs� i �endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse�. Vernet er imidlertid begrenset til verkets litter�re eller kunstneriske uttrykk, og omfatter derfor ikke generiske ideer, teknikker, metoder eller lignende som ligger bak. Opphavsretten er tidsbegrenset, som hovedregel til 70 �r etter utl�pet av opphavsmannens d�ds�r.

Opphavsretten regnes, sammen med patentretten, kjennetegnsretten, designretten, planteforedlerretten og kretsm�nsterretten, som en del av immaterialretten, hvis et av kjennetegn er at den beskytter ikke-legemlige � immaterielle � gjenstander.

Erstatning og straff

Krenkelse av opphavsrett kan medf�re erstatningsansvar og straffansvar. Dette f�lger av �ndsverkloven kapittel 7.

Det som er straffbart er overtredelse av bestemmelsene i lovens f�rste og andre kapittel, det vil si at handlinger i strid med opphavsmannens sentrale rettigheter vil v�re belagt med straff (� 54). Dette inkluderer de �konomiske s� vel som de ideelle rettighetene. I tillegg er overtredelse av visse spesielle bestemmelser straffebelagt, se n�rmere i lovbestemmelsen. Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet. Den normale strafferammen er b�ter eller fengsel inntil tre m�neder, men denne �kes til tre �r dersom det foreligger �s�rlig skjerpende forhold�, og handlingen er forsettlig. Medvirkning er straffbart.

Dersom noen av bestemmelsene som er listet opp i � 54 er overtr�dt f�lger det videre av � 55 at gjerningspersonen er erstatningsansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Dette inneb�rer for det f�rste at skyldgraden som kreves er uaktsomhet. For det andre vil erstatningssummen bli beregnet i tr�d med alminnelige erstatningsutm�lingsregler, det vil si at det er opphavsmannens �konomiske tap som skal dekkes. I saker som gjelder krenkelse av opphavsrett, for eksempel hvor noen har tilgjengeliggjort et �ndsverk for allmennheten uten opphavsmannens samtykke, vil det imidlertid ofte v�re vanskelig � beregne dette tapets st�rrelse. Retten m� s�ledes foreta en skj�nnsmessig vurdering. I tillegg til det �konomiske tapet opphavsmannen har lidt vil han i visse tilfeller kunne f� erstatning for ikke-�konomisk tap, s�kalt oppreisning. Vilk�ret for dette er i s� fall at den skyldige har utvist forsett eller grov uaktsomhet.

N�r er et fotografi et �ndsverk?

For at et bilde skal anses som et fotografisk verk, m� det oppfylle kravene til verksh�yde, som g�r ut p� at det m� v�re ytet en viss kreativ, skapende innsats fra frembringerens side. For fotografiers vedkommende vil dette som oftest ikke v�re tilfelle. Det krever i s� fall at det er lagt ned en viss innsats, s�rlig hva gjelder utvelging av motivet. Portrettfotografier er typiske eksempler p� fotografier som regul�rt vil ha verksh�yde, mens dette vil v�re vanskeligere for eksempel n�r det gjelder naturbilder. Fotografens erfaring og dyktighet, og hvor mye jobb han legger i bildet vil v�re av betydning. Selv om bildets kvalitet i siste omgang naturligvis vil v�re avgj�rende, vil nok en nybegynner i praksis ha st�rre vanskeligheter med � f� anerkjent �ndsverkstatus. En konkret totalvurdering vil uansett m�tte foretas.

Se ogs� LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til �ndsverk m.v. (�ndsverkloven).

(Kilde: Wikipedia Opphavsrett og Fotografirett)